Mudi

Mudi er en relativt sjelden gjeterhundrase som opprinnelig kommer fra Ungarn. Sannsynligvis har den blitt til gjennom å krysse puli med diverse lokale spisshundraser. Mudien ble i utgangspunktet avlet fram for gjeting og vokting av buskapen, men den har vist seg å være langt mer allsidig. Folk har brukt den til skadedyrbekjempelse og som jakthund. Hunden er lettlært, intelligent og til en viss grad vaktsom.

Den er ikke like høylytt som puli eller pumi, men trenger en del stimuli og fysisk aktivitet for å kunne trives som best. En mudi kan godt leve i storbyen, gitt at den får daglig mosjon. Er du et aktivt friluftsmenneske kan denne rasen passe godt. Siden hunden trenger en god del aktivisering, egner den seg ikke for nybegynnere. Den er også glad i å løpe fritt, og elsker å leke. Mudien trenger vanlig pelsstell.

Anatomi, fysikk og utseende

I 1996 kom de første eksemplarene av rasen til Norge. Selv om den fremdeles er nokså sjelden her, har den blitt stadig mer populær. Særlig hundesportinteresserte er begeistret for mudien. Hunden kjennetegnes av å være forholdsvis liten, med rektangulær kropp og bølget pels.

Ideell høyde er mellom 40 og 45 cm, og normal vekt er 8–13 kg. De aller flest mudihunder er sorte.

Hodet er nokså langstrakt, mens skallen er lett hvelvet med det smalnende snutepartiet. Hunden har stående, trekantede ører. Noen eksemplarer har hale, andre ikke.

Verdt å huske på

Som eier av en mudi er det viktig at du sosialiserer hunden, da den kan være noe reservert mot ukjente. Eier må dessuten være konsekvent og sette grenser. Selv om rasen ikke er spesielt høylytt, har den lett for å begynne å bjeffe. Mudien er en god familiehund, særlig hvis familien er av det aktive slaget. Ønsker du mer informasjon om rasen kan du kontakte NKK (Norsk Kennel Klub).